NILS

Jeg ble født som sistemann (naturlig nok) inn i en søskenflokk på Hønefoss, en gang på våren i 1964. Jeg hadde ikke før blitt født, før jeg ble dratt med til Jerusalem for å bo der i to år med min FN-far og resten av min familie. Sannsynligvis er det denne tiden i den Hellige By som har gjort meg til den ateisten jeg tross alt er.

Seks år gammel fikk jeg mitt første luftgevær, et Luznic 87 med kikkertsikte.
Jeg ble fort et fryktet barn i nabolaget.

Etter en serie uheldige episoder med luftgeværet, begynte jeg på gymnasiet.
Dette ble en unødig tung opplevelse, da jeg ved en inkurie presterte å omsette de midler som var avsatt til skolebøker på Restaurant Hønen & Hanen. Der fikk vi kjøpt øl ved kjekt å legge min mors grønne førerkort ved siden av Rothmans-pakka på bordet. Også jazzklubben ”Pustehullet” på Hønefoss fikk nyte godt av skolebok-pengene, som i god jazzånd ble vekslet i billig ungarsk rødvin av typen Egri Bikaver. Resultatmessig ble nok gymnasiet preget av mangelen på skolebøker. Men moro var det!

Etter dette var det ikke flere skolebøker å selge, så jeg måtte ut i arbeidslivet.
At jeg i tillegg til å få råd til øl, også kunne reise verden rundt, var utslagsgivende for at jeg så begynte som stuer hos SAS på Fornebu. Her ble jeg tidlig involvert i ulovlig gambling, noe som kom godt med når jeg to år senere begynte å studere kjemi.

Etter å ha finansiert store deler av studiene som pokerspiller, måtte jeg etter endt studietid flytte gamblervirksomheten til forsvaret. Her ble jeg raskt pamp, og som hovedtillitsvalgt for Sør-Norge klarte jeg å gjennomføre 12 måneders tjeneste i Fredrikstad uten plager utover liggesår og halsebrann.

Tilbake i Hønefoss ble jeg så spurt av den lokale mafialederen Per Morten Hanssen om jeg ville være med å starte lokalradio og lokalfjernsyn, og ettersom mafialederen også eide alle de beste utestedene i byen, syntes jeg at jeg måtte takke ja.

Så mye moro hadde vi det med det kostbare og kompliserte tv-utstyret, at jeg etter en tid flyttet til Oslo, hvor tv-utstyret var ENNÅ mer komplisert og kostbart.
Etter tre år som freelance tv-fotograf, begynte jeg i NRK. INGEN steder i Norge er utstyret så dyrt og vanskelig å bruke som i NRK. Jeg mente min lykke var gjort.

Helt til jeg møtte Ronny på Aker Brygge en deilig sommerdag i 1996.
Ronny hadde jeg ikke sett siden vi sammen ramlet ned av bardisken inne på ”Moonshine saloon” i den greske landsbyen Varkiza, hvor vi tilfeldigvis begge var,
8 år etter av vi sist så hverandre. Vi er fra Hønefoss både Ronny og jeg, og lekte mye i samme nabolag. Uheldigvis for Ronny var jeg to år eldre enn ham, også som barn. Og, jeg var som kjent bevæpnet…

MEN Aker Brygge…det var SÅ hyggelig å treffes igjen at klokken ble ti om morgenen. Da hadde vi til gjengjeld blitt enige om at vi måtte ”gjøre noe” sammen, og så gikk vi hen og gjorde det. Men det har dere kanskje sett på TV? :o)